Tenkte jeg skulle la publikumstolene bli de viktigste aktørene. Den stillheten som råder iblandt stolradene og dens mengde kvantitet. Alle radenes stramme givakt, foruten den ene. Noe inni meg føler en viss "selvportrett" tilhørighet av øyeblikket.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar